Snusegutt

I uka som hat gått har jeg vært den stolte passer av verdens kuleste Irske Setter.
Dette er ikke første gang, men første gang jeg har passet han såå lenge. Likevel har ikke alt vært fryd og gammen.

For å si det sånn trenger Snus å bli "satt på plass" og siden jeg hverken vet helt hvordan man gjør det, eller har noe stort ønske om å gjøre det ender det liksom opp med at han sitter igjen med ikke så mye respekt for meg (som Liz fikk oppleve her en dag).
Ikke det at han ikke hører på meg, men jeg får han aldri helt til å slutte å dra i det båndet.

Irske Settere er veeeldig energiske og har masse energi, så du kan tro jeg har fått litt av en velkomsthilsen når jeg kom jeg fra skolen disse dager. Han blir helt spinnvill og danser rundt meg. Veldig koselig det, men når han etterpå begynner å følge etter meg rundt i huset begynner det å bli litt mye.

Med andre ord, hvis jeg skal ha med hund en gang, blir det lite trolig en Irsk Setter. Kanskje en Grand Danois, men aller helst en katt^^


Verdens kuleste setter (og meg) på hytta




Grand Danois